Er det greit å gi 'kjeft' som leder – og hva betyr det for psykologisk trygghet?
Psykologisk trygghet, tydelighet og anonym kritikk. Refleksjoner fra foredrag med Henning Bang (Econa).
På mandag deltok jeg på et innsiktsfullt foredrag i regi av Econa med professor Henning Bang. Temaet var psykologisk trygghet, og hva som faktisk bygger den – eller undergraver den.
Foredraget traff, spesielt fordi det utfordrer både ledere og medarbeidere.
Det punktet som virkelig skapte reaksjoner og diskusjon i salen, var Bangs påstand om at:
«Av og til må man kunne si tydelig ifra. 'Kjeft' tåler voksne mennesker – så lenge det ikke er personfokus, ikke ydmykende og språket er ordentlig. Når grenser brytes, må det være lov å reagere tydelig – også om det skaper et rettmessig ubehag.»
For ordens skyld:
Jeg tilstreber ikke 'kjeft' som leder.
Men jeg deler tydelighetsprinsippet: ledelse krever at man faktisk sier fra når noe ikke fungerer.
Et annet viktig poeng som ble diskutert, var anonym kritikk.
Anonyme innspill kan fange opp signaler – men de er sjelden utviklende. Når avsender er ukjent:
🔹 dialogen stopper før den starter
🔹 misforståelser sprer seg i teamet
🔹 feil personer kan bli assosiert med kritikken
🔹 kulturen beveger seg fra modighet til forsiktighet
Kort sagt: anonymiteten kan være et sikkerhetsnett, men ikke et verktøy for utvikling.
Mine viktigste takeaways fra foredraget:
🔹 Psykologisk trygghet betyr ikke fravær av krav.
🔹 Læring krever at vi tåler ubehag – også når det gjelder oss selv.
🔹 Trygghet skapes ikke bare av lederen – medarbeidere har også ansvar.
🔹 Inside–out refleksjon er modenhet: «Hva kunne jeg gjort annerledes?»
🔹 For lite trygghet → stillhet, forsvar og anonym kritikk.
🔹 For mye trygghet → kameratklubb, lav ansvarlighet og lite utvikling.
🔹 Tydelige forventninger og korrigering er ikke «kjeft» når det gis respektfullt.
🔹 Forklar - Inviter - Responder: Handlinger som kan øke psykologisk trygghet.
Henning refererte også til Amy C. Edmondson, Harvard-professor og globalt ledende på psykologisk trygghet. Hennes forskning viser at team med høy trygghet:
✔ presterer bedre
✔ lærer raskere
✔ deler feil tidligere
Men hun er like tydelig som Bang:
Trygghet uten ansvar gir komfort – ikke kvalitet.
💬 Hva tenker dere?
1. Når oppleves tydelige tilbakemeldinger som hjelp – og når som kritikk?
2. Hvordan balanserer vi psykologisk trygghet med krav og ansvar?
3. Hva kjennetegner medarbeidere som tar eierskap – også når noe butter imot?
Jeg lærer mest når andre tenker høyt sammen med meg.
Relevant videre
Vil du diskutere et relatert tema, er du velkommen til å ta kontakt.
Gå til kontakt →